Earth Charter Norge

Earth Charter i Norge

Foreningen Earth Charter Norge

Foreningen Earth Charter Norge ble stiftet 2. februar 2009. De formelle stiftere var Arne Ellevog, Halvor Stormoen og Leif-Runar Forsth. Oppgaven som affiliate for Earth Charter International var avklart.

Halvor Stormoen og Leif Runar Forsth har arbeidet i nær kontakt med ledelsen i Earth Charter International siden charteret ble utarbeidet, og har deltatt på de fleste internasjonale konferanser opp gjennom årene.

Foreningens formål er å arbeide for en etisk og bærekraftig samfunnsutvikling, gjennom å etablere aksept for, forståelse av, og kunnskapsspredning om The Earth Charter som felles etisk fundament og bidra til at The Earth Charter blir et aktivt verktøy og hjelpemiddel i arbeidet.

Foreningen er også tildelt rollen som norsk hovedkontakt for den internasjonale Earth Charter bevegelsen, med styreleder som formell affiliate.

Foreningen vil fra 2024 mer arbeide som en nettverksorganisasjon og brobygger, og ikke som en medlemsorganisasjon. Vi vil stadig styrke vårt nettverk; både bedrifter, organisasjoner og offentlig sektor inviteres med ette til å kontakte oss for å ta del nettverket, og bruke The Earth Charter i sitt virke.

Se også: Kontakt oss

Earth Charters historie i Norge

Til Norge via flere kanaler

Earth Charter bevegelsen ser ut til å ha kommet til Norge via fire uavhengige veier. Tre av disse løp i 1999 sammen i en felles og koordinert innsats for Earth Charter (EC) i Norge.

Torill Frydenlund og Noahs Park

Torill Frydenlund ved Noahs Park i Fredrikstad dumpet i 1996 over Earth Charter prosessen via Internett i forbindelse med Rio prosessene. Hun fant ingen andre i Norge som arbeidet med EC og fikk derfor oversatt det daværende utkastet. Dette lanserte hun på Miljøbykonferansen i Fredrikstad samme sommer.  Et opptog endte opp på en scene hvor EC ble framført. Torill skrev om dette: ”Det ble faktisk en rørende og sterk forestilling hvor flere hundre mennesker dannet en kjempering mens de holdt hverandre i hendene.”

Torill Frydenlund var leder av miljøsenteret Noahs park og også daglig leder av Fredrikstad Miljøforum som var byens LA 21 forum. Hun fortsatte arbeidet med EC og hadde som et av sine mål at EC prosessen skulle bli en del av 2000 års markeringen i norske kommuner. Dette førte til at daværende ordfører i Fredrikstad i 1999 presenterte EC i forbindelse med en 2000-konferanse for norske kommuner. Torill la spesielt vekt på EC i forbindelse med LA 21 (Lokal Agenda for det 21. århundret).

Torill Frydenlund brukte ”Erklæringen om jorden” som tittel i sin oversettelse av utkastet til Earth Charter.

Rolf Solheim og Framtiden er din

Den andre veien er via Rolf Solheim som driver ”Framtiden er din” (www.framtiden-er-din.com). Han  er en annen av de norsk Earth Charter pionerene. Allerede i 1997 var også han i full gang med å arbeide for EC. Han laget også en oversettelse som han spredte rundt. Rolf er svært opptatt av global etikk og en viktig idé for ham er at EC kan danne et verdigrunnlag for verdensborgerskap. Rolf arbeidet også for å gjøre EC kjent for flest mulig. Han foreslo at Verdibørsen tok opp EC og at EC også skulle ligge til grunn for arbeidet i verdikommisjonen som regjeringen Bondevik opprettet. Rolf tok også opp EC i mange sammenhenger i lokalt arbeide i Stavanger og i Sandnes.

Rolf Solheim brukte ”Verdensdeklarasjonen” som tittel i sin oversettelse av utkastet til Earth Charter.

Øyvind Solum og Alternativt Nettverk

Den tredje veien er via Øyvind Solum som ledet Alternativt Nettverk. Han hadde arrangert en konferanse om global etikk og så at mange var interessert i å fortsette en slik prosess. Øyvind så at det var nødvendig å får til en Earth Charter prosess i Norge. Han tok derfor i 1998 kontakt med det internasjonale sekretariatet for EC prosjektet ved Earth Council i Costa Rica. Hensikten var å få i gang EC arbeidet i Norge og knytte dette opp mot det internasjonale initiativet. De svarte: ”Vi er meget interessert i å få i gang en Earth Charter prosess i Norge. Vi forsøker nå å styrke Earth Charter aktiviteten i Europa.”

Oppildnet at dette, foreslo Øyvind i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn for å få dem til å ta tak i den norske Earth Charter prosessen. De fleste i rådet var positive til å støtte et slikt initiativ, men de så seg ikke i stand til å ta et hovedansvar.

Øyvind Solum ringte så til Leif-Runar Forsth og spurte om han kunne ta ansvaret for Earth Charter prosessen i Norge. Leif-Runar kjente ikke til EC, men falt for to sider ved EC prosessen. Den skulle føre fram til et felles verdidokument for menneskeheten og det skulle være en involverende prosess der alle som ville, kunne delta. Leif-Runar lot seg derfor raskt overbevise av Øyvind. De to snakket da om hvordan dette beste kunne gjøres.

The International Council for Local Environment Initiatives. ICLEI

Den fjerde veien var via ”The International Council for Local Environment Initiatives. ICLEI”. Lørenskog kommune sammen med 11 andre norske kommuner var medlem av ICLEI. ICLEI sluttet seg i juni 2000 til Earth Charter. Dette førte til at Lørenskog kommune, som den første i Norge, sluttet seg til EC i enstemmig kommunestyre 14.11.2001.

Den norske Earth Charter komiteen opprettes

I begynnelsen av 1999 begynte organiseringen av den norske Earth Charter komiteen. Det ble etablert en sentral arbeidsgruppe. Denne besto av:

  • Leif-Runar Forsth – Komitéleder
  • Terje Kato Stangeland – Faggruppa for Etikk og lederskap, NIF Oslo avdeling
  • Torill Frydenlund – Noas Park
  • Bodil Nordvik – IPO AS
  • Rolf Solheim – Galleri Ord & Bild
  • Øyvind Solum – Alternativt nettverk
  • Henri Werring – NIA, Norsk Institutt for Arbeidslivsetikk

Faggruppe for Etikk og lederskap, NIF (nå Tekna) Oslo avdeling hadde vedtatt å stå for sekretariatsfunksjonen. Tekna bidro også med en del penger til å finansiere arbeidet med EC.

Den nasjonale EC arbeidsgruppa ga seg selv følgende oppgaver:

  1. Sørge for at prosjektet gir resultater, minimum: – Oversette Earth Charter forslaget til norsk. – Gjøre Earth Charter og prosessen omkring dette kjent i Norge. – Utarbeide forslag til hva enkeltpersoner, grupper og organisasjoner kan gjøre i Earth Charter prosessen. – Sørge for at det kommer forslag fra Norge til Earth Charter. – Arrangere møter, idédugnader og konferanser.
  2. Initiere, organisere og drive den nasjonale komité og prosjektets nettverk.
  3. Ut fra de muligheter som skapes eller dukker opp, igangsette aktiviteter og delprosjekter innenfor prosjektets målsetning.
  4. Koordinere de øvrige aktivitetene i prosjektet.
  5. I den grad det er behov for det, fungere som styringsgruppe for prosjektet.
  6. Annet som kan gjøres for prosjektets formål og for å øke forståelsen i det norske samfunn for betydningen av verdier og etikk og arbeid med dette.

I tillegg til deltakerne i den sentrale arbeidsgruppen, satset en på å etablere en nasjonal komite på opptil 30 – 100 personer. Planen var, i tillegg til disse, å knytte et nasjonalt EC nettverk til prosjektet.

I den grad det var personer eller miljøer som ønsker å bidra til prosjektet, kunne det organiseres delprosjekter og komiteer der de kunne gjøre dette.

På denne tiden hadde regjeringen Bondevik opprettet sin verdikommisjon. Vi ønsket å støtte og supplere dette arbeidet. Vi brukte derfor ofte navnet ”Folkets verdikommisjon – Den nasjonale komité: Earth Charter Norge ” på prosjektet. Dette navnet var et uttrykk for at alle kunne delta i arbeidet med EC:

I mai 1999 var framdriftsplanen klar.

EC arbeid under medgang og motgang

Medlemmene av den nasjonale EC arbeidsgruppen satte i gang med en rekke prosjekter. Vi sto på stand, holdt foredrag, ble intervjuet i radio og aviser, deltok i debatter og skrev innlegg i aviser og tidsskrifter. EC brosjyrer ble sendt til alle stortingsrepresentanter og alle statsråder. Arbeidet med å lage en nasjonal hjemmeside for Earth Charter prosessen i Norge startet og raskt var denne i gang.

I 1999 hadde Norske Sivilingeniørers Forening Oslo avdeling (da: NIF, nå Tekna) 125 års jubileum. Faggruppen For Etikk og lederskap arrangerte i denne sammenheng en jubileums konferanse med tittelen og tema ”Vær med å lage Norges bidrag til Earth Charter”. Konferansen ble holdt i Ingeniørenes Hus i Oslo 29. september 1999. Omtrent 3000 invitasjoner ble sendt ut, blant annet til fleste store frivillige organisasjoner i Norge.  Omtrent 30 personer deltok.

Mottakelsen av Earth Charter i Norge var blandet. Mange var svært positive, mens andre var negative.

Norske bidrag til Earth Charter

Det ble arrangert diskusjoner om de foreløpige utkast til Earth Charter. Enkeltpersoner kom også med forslag. Alle forslag som den nasjonale komiteen mottok, ble sendt videre til den internasjonale redaksjonskomiteen. Flere nordmenn deltok også i de internasjonale diskusjonene i møter og på internett.

Flere av de norske bidrag påvirket den endelige utformingen av EC. Et viktig eksempel er:

Kjærlighet og kunnskap

Leif-Runar Forsth og Bodil Nordvik sendte inn følgende forslag (gjengitt i sin engelske form):

“LOVE and KNOWLEDGE

Love and knowledge are necessary for every human being, organizations, societies and a sustainable global community. The problems mentioned and the visions described in Earth Charter require love and knowledge. Therefore love and knowledge should be included as two of the main points, just after the I. General principles.

LOVE and its manifestations are the basic and most important for each individual. It is also the foundation for cooperation and coexistence of humans and nations. This does not necessarily mean that everybody shall love everybody, but that interpersonal and international contacts should be based on principles and rules that are based on love. Hence love should be the first main paragraph after the general principles.

KNOWLEDGE is necessary for individuals, humankind and every society. Knowledge is of outmost importance to realize the Earth Charter. Every human being also has a natural thirst for knowledge. Hence knowledge should be included as a main paragraph. But knowledge without love (or not based on the principles of love) can be very dangerous. Hence love before knowledge.”

Forslaget om å inkludere ordet kjærlighet (love) i EC møtte til å begynne med sterk motstand, spesielt fra en del nordamerikanere. Et motargument var at dette var et for sterkt ord å ta med i EC. Et annet var at en nok kunne opptre med respekt og vennlighet mot andre mennesker, men det var for mye å kreve at en skulle føle kjærlighet. Vi svarte med to hovedargumenter.

Kjærlighetskravet betyr ikke nødvendigvis at en skal føle kjærlighet overfor alle mennesker. Men en vet hvordan en vil oppføre seg overfor mennesker en føler kjærlighet for. På tilsvarende måte kan en oppføre seg overfor alle andre.

Kjærlighet er viktig for alle mennesker. Kjærlighet til andre mennesker, til naturen, til dyr og mye annet. Vi stilte så utfordringen til alle som deltok i debatten om det var noen som ville påstå at ikke kjærlighet var viktig i deres liv. Eller at det ikke var noe av det viktigste.

Med dette tok debatten av. Vi fikk nå støtte fra alle andre kanter av verden. Det viste seg at noen søramerikanere tidligere hadde tatt opp at ordet kjærlighet burde med i EC. Disse hadde så tapt i kampen mot nordamerikanere. Nå fikk de ny inspirasjon. Resultatet var at kjærlighet kom med i EC.

Hovedprinsipp 2 ( i hovedpunkt ”I respekt og omsorg for menneskeheten”) i Earth Charter lyder:

”Ta vare på menneskeheten gjennom forståelse, innlevelse og kjærlighet.”

Et annet norsk forslag, gikk på å få med noe i EC om ikke-fornybare ressurser. Resultatet:

”Kontrollere utnyttelsen og bruk av ikke fornybare ressurser som mineraler og olje, på en måte som reduserer utvinningen og ikke fører til skade på miljøet.”

Lanseringen  i Haag

  1. juni 2000 var den offisielle lanseringen av Earth Charter. Det var en markering av at at den nåværende versjon er det endelige Earth Charter. Charteret skal fremdeles være åpent for debatt og forslag til endringer. En ny utgave blir i så fall å betegne som en revidert utgave av charteret.

Lanseringen fant sted i Fredspalasset i Haag, dets aula Akademia. Det var det samme rommet som var brukt da representanter kom sammen for å etablere Earth Charter arbeidet.

Omtrent 350 mennesker fra omtrent 60 land deltok på møtet. Blant dem var nærmere 50 ambassadører representert. Den norske ambassadør i Nederland, Jan Flatla, var også til stede. Han fortalte at den norske regjering ved bistandsministeren hadde bedt ham om å være til stede for å se hva dette var. Omtrent 200 av deltakerne kom fra Nederland og representerte nederlandske eller internasjonale organisasjoner.

Dronning Beatrix av Nederland var til stede på første del av møtet. Det ble opplyst at hun ikke bare var der fordi hun var dronning, men også fordi hun var dypt engasjert i de spørsmål som charteret tar opp. Minister Jaan Brinckhorsth representerte den nederlandske regjering og borgermester W.J. Deekman, Haag. Til stede var også en spesialrådgiver for FNs generalsekretær, ambassadør Moamed Shanon som også var Earthcharter- kommisjonnær i Algerie. Leif-Runar Forsth var til stede som representant for den norske nasjonale Earth Charter-komiteen.

Programmet ga en kort presentasjon av hva som var skjedd til nå i Earth charter prosessen, presentasjon av charteret og ideer om hva som skal skje videre.

En sesjon i programmet handlet om hvordan Earth Charter prosessen var drevet i forskjellige land. Leif-Runar Forsth presenterte det Earth Charter arbeidet som var utført i Norge. Dette ble omtalt som «Best Practise» i Europa.

Flere av foredragsholderne trakk opp perspektivet i forbindelse med Earth Charter dokumentet. Det ble nevnt at dette dokumentet føyde seg til en rekke med viktige dokumenter i menneskehetens historie: Magnacarta, Den amerikanske uavhengighetserklæringen, Den franske erklæring om menneskets rettigheter og FNs menneskerettighetserklæring. Disse hadde påvirket menneskets forestilling og endret livet for mennesker over hele verden. Det var ventet at Earth Charter også ville påvirke livet til verdens mennesker og at det ville danne en viktig del av et felles etisk grunnlag for det nye årtusen.

Målene og programmet for år 2000 – 2005 ble presentert. I denne perioden skal Earth Charter med dens innebygde etiske visjon bli spredd til private og offentlige organisasjoner (inkl. regjeringer) over hele verden. Satsningen deles inn i fire hovedområder:

A       Utdannelse

Målet er å bringe Earth Charter inn i klasserommene og undervisnings-materiell for alle typer utdanning fra barneskolen til universiteter i trossamfunn, næringsliv og andre organisasjoner.

Til hjelp i dette arbeidet vil det bli lagt inn stoff (mye er allerede gjort) på Earth Charters hjemmesider.

B       Regjeringer

Earth Charter kan brukes av regjeringer på flere måter:

  • Som en verdiramme for å utarbeide planer for bærekraftig utvikling på alle nivåer.
  • Som grunnlag for lovgivning og regler.
  • For å få regjeringers støtte til FNs generalforsamling i 2002.

C       Samfunn og arbeidsliv

Earth Charterkomiteer, internasjonalt og nasjonalt, vil invitere grupper og organisasjoner til å vurdere hvordan Earth Charter kan være relevant i deres aktiviteter og hvordan de kan implementere Earth Charters prinsipper. Earth Charter kan være:

  • En oppfordring til handling og en retningslinje for måter å leve på som inspirerer til håp, forpliktelse, en følelse av verdensborgerskap og samarbeidsånd. Earth Charter skifter autoriteten fra de politiske ideologier som har dominert i det forrige århundre til en helhetlig visjon av etiske verdier.
  • Earth Charter kan være et utgangspunkt for å lage verdigrunnlag og etiske retningslinjer.
  • Earth Charter kan også være et hjelpemiddel på veien framover mot et rettferdig, bærekraftig og fredelig samfunn.
  • Earth Charter er et bidrag til verdensomspennende søking etter en global etikk og et felles verdigrunnlag for verdens religioner.

D       Kultur og fred

Earth Charter vil danne del av grunnlaget for å utvikle internasjonalt samarbeid for å fremme en fredskultur.

På denne tid da EC i endelig versjon var ferdig, var EC arbeidet allerede startet. Mange synes EC var et så godt utgangpunkt at de startet sitt arbeide basert på de tidligere og forløpige versjoner.  Mange skoler rundt om i verden hadde allerede begynt å arbeide ut fra Earth Charter. «The World Federation of Engineering organization» hadde utviklet etiske retningslinjer for bærekraftig utvikling, basert på Earth Charter. «The International Council for local Environmental initiatives» arbeidet for at regjeringer skal ta i bruk Earth Charter. Flere andre internasjonale organisasjoner innenfor menneskerettigheter, miljø og lov brukte Earth Charter på sine områder. Initiativ blir tatt for å legge

Oversettelsen av Earth Charter til norsk

  1. juni 2000 ble det ferdige Earth Charter offisielt lansert i Fredspalasset i Haag. Det var nå viktig å få oversatt også dette endelige dokumentet til norsk. På denne tid var Statsbygg aktivt opptatt med å arbeide med verdier. De hadde behov for et solid verdidokument som kunne danne grunnlaget både for nasjonalt og internasjonalt arbeide. Daværende administrerende direktør i Statsbygg, Halvor Stormoen, tok derfor kontakt med daværende leder av den norske Earth Charter komiteen, Leif-Runar Forsth, og etterlyste den norske oversettelsen av dokumentet.

Ut fra samtalene skrev Forsth i brev til Stormoen: ”Da vi driver i hovedsak på frivillig basis, har vi ikke hatt mulighet til å finansiere en mer profesjonell oversettelse, oversettelsene er blitt utført av amatører. Nå som Earth Charter er ferdig utformet, er det viktig med en mer profesjonell oversettelse. Det videre arbeid med Earth Charter er nå å få flest mulige organisasjoner og enkeltmennesker til å ta i bruk erklæringen. Det vil derfor være meget verdifullt om Statsbygg kunne påta seg en oversettelse av Earth Charter til norsk.”

Stormoen sørget etter dette for at Statsbygg oversatte Earth Charter til norsk.

Norske organisasjoner slutter seg til Earth Charter

En av de første norske organisasjoner som sluttet seg til Earth Charter, var Lørenskog kommune. Følgende ble enstemmig vedtatt i kommunestyret 14.11.01:

  1. Lørenskog kommune slutter seg til intensjonen i ”The earth Charter”,datert mars 2000.
  2. Kommunestyret forutsetter at dokumentet ”The Earth Charter” datert mars 2000, inngår som en grunnleggende premiss i revideringen av kommuneplan for Lørenskog for perioden 2002 – 2013.

Oslo kommune sluttet seg til prinsippene i The Earth Charter i enstemmig bystyre i 2003. Dette var en av grunnene til at Oslo i 2003 mottok sin pris som bærekraftig by.

Tekna (Teknisk Naturvitenskaplig Forening) som er en forening for teknologer, realister og naturvitere sluttet seg til Earth Charter.

Den norske Earth Charter komiteen nedlegges

Etter at prosessen fram mot utviklingen av ferdigstillingen av dokumentet ”The Earth Charter” var avsluttet, hadde komiteen fullført sin oppgave. Den ble derfor avviklet.

Earth Charter arbeidet fortsetter også i Norge

Selv om den norske EC komiteen var nedlagt, fortsatte arbeidet med Earth Charter i Norge.

Norske Earth Charter aktivister har også deltatt på flere internasjonale EC arrangementer.

Halvor Stormoen og Leif-Runar Forsth laget innspill både til Bondevik og Stoltenberg regjeringene om Nasjonal Strategi for bærekraftig utvikling. Forslagene var basert på EC. Dette ble godt mottatt. Et eksempel er et svar fra Det kongelige Miljøverndepartement: ”Dette har vært nyttig informasjon både for statsråden og embetsverket i så vel i utvikling av bærekraftstrategien som i forberedelsene til det forestående Toppmøtet i Johannesburg.”

Mange arbeidet fortsatt aktivt med Earth Charter, men det var ikke lenger noen koordinert innsats.

Earth Charter Norge opprettes

Earth Charter arbeidet fortsatte i Norge, men uten noe koordinert innsats. Kjennskapen til og bruken av Earth Charter i Norge var lavere enn i mange andre land. Det var relativt få, også i de kommuner som hadde sluttet seg til prinsippene i Earth Charter, som kjente til EC:

Vi fant det derfor nødvendig å gjøre noe mer. Resultatet er Foreningen Earth Charter Norge som ble stiftet 2. februar 2009.

Foreningens formål er å arbeide for aksept for, forståelse av, og kunnskapsspredning om The Earth Charter som felles etisk fundament. Foreningen er tiltenkt rollen som frivillig norskhovedkontakt (affilate) for den internasjonale organisasjonen Earth Charter International.

Stifterne av Foreningen Earth Charter Norge er Arne Ellevog, Halvor Stormoen og Leif-Runar Forsth.

Be the first to comment

Leave a Reply