Rapport fra Earthcharter-møtet i Haag

Rapport fra lanseringen av Verdensdeklarasjonen – Erklæringen om jorden (Earthcharter)

av Leif-Runar Forsth

1 Lanseringen av Earthcharter
Møtet var den offisielle lanseringen av Earthcharter. Det var en markering av at den nåværende versjon ikke lenger bare er et utkast, men det endelige Earthcharter. Det er dette som skal legges til grunn for det videre arbeid.
Charteret skal fremdeles være åpent for debatt og forslag til endringer. En ny utgave blir i så fall å betegne som en revidert utgave av charteret.

2 Sted
Lanseringen fant sted i Fredspalasset i Haag, dets aula Akademia. Det var det samme rommet som var brukt da representanter kom sammen for å etablere earthcharterarbeidet.

3 Tidspunkt
Møtet fant sted 29. juni 2000 fra kl. 0915 til 1800.

4 Deltakere
Omtrent 350 mennesker fra omtrent 60 land deltok på møtet. Blant dem var nærmere 50 ambassadører representert. Den norske ambassadør i Nederland, Jan Flatla, var også til stede. Han fortalte meg at den norske regjering ved bistandsministeren hadde bedt ham om å være til stede for å se hva dette var. Omtrent 200 av deltakerne kom fra Nederland og representerte nederlandske eller internasjonale organisasjoner.
Dronning Beatrix av Nederland var til stede på første del av møtet. Det ble opplyst at hun ikke bare var der fordi hun var dronning, men også fordi hun var dypt engasjert i de spørsmål som charteret tar opp. Minister Jaan Brinckhorsth representerte den nederlandske regjering og borgermester W.J. Deekman, Haag. Til stede var også en spesialrådgiver for FNs generalsekretær, ambassadør Moamed Shanon som også var Earthcharter- kommisjonnær i Algerie.
Leif-Runar Forsth var til stede som representant for den norske nasjonale Earthcharter-komiteen.

5 Program
Programmet ga en kort presentasjon av hva som var skjedd til nå i Earth charter prosessen, presentasjon av charteret og ideer om hva som skal skje videre. Noe av dette er nærmere gjennomgått i punkt 6, 7 og 8. Programmet inneholdt følgende hovedpunkter:
– Velkommen og introduksjon
ved tidligere statsminister i Nederland Ruud Lubbers som også har vært en av drivkreftene i Earth Charter arbeidet. Han sitter i Earth Charters styringskomite.
– Dronning Beatrix av Nederland ankom
– Presentasjon av Earth Charter initiativet og dokumentet
Dette ble blant annet gjort av Maurice Strong, Mikael Gorbasjov og Steven Rockefeller. Presentasjonen ble avsluttet med at en stor plakat med Earth Charter ble overlevert til Dronningen.

– Hilsning fra den nederlandske regjering
Dette ble framført av minister Laurenc Jaan Brinkhorst.
– Refleksjon over Earth Charter
– Åpent forum og dialog med pressen og deltakere
– Oppvisning ved barn fra den Europeiske skolen i Brussel
– Earth Charter i praksis
Denne sesjonen handlet om hvordan Earth Charter prosessen var drevet i forskjellige land. Norge presenterte sitt Earth Charter arbeid som var omtalt som «Best Practice» i Europa. Denne sesjonen ble avsluttet med at innlederne, bl.a. Leif-Runar Forsth satt i et panel og svarte på spørsmål fra salen.
– Ungdomsrepresentanter
Representanter fra en rekke ungdomsorganisasjoner stilte spørsmål til et panel som besto av bl.a. Ruud Lubbers, Steven Rockefeller, Maurice Strong, Kamla Chjowdhry og Wangari Maathai.
– Earth Charters betydning normativt, sosioøkonomisk og kulturelt.
Også denne sesjonen besto av et panel som hadde korte innlegg og der det ble svart på spørsmål fra salen.
– Barnekonkurranse om Earth Charter
Det hadde vært arrangert en konkurranse for barn i Nederland kunne skrive eller tegne om temaer i forbindelse med Earth Charter. Vinner- resultatene var presentert i hallen utenfor møterommet og premieutdelingen foregikk som en del av møtet.
– Avslutning
Møtet ble avsluttet med en hilsen fra en gruppe søramerikanske indianere som også overrakte en gave til Fredspalasset i Haag fra Earth Charter konferansen. Ruud Lubbers holdt de avsluttende ord.
– Mottagelse i Haags Rådhus.

6 Earth Charter perspektivet
Flere av foredragsholderne trakk opp perspektivet i forbindelse med Earth Charter dokumentet. Det ble nevnt at dette dokumentet føyde seg til en rekke med viktige dokumenter i menneskehetens historie: Magnacarta, den amerikanske uavhengighetserklæringen, den franske erklæring om menneskets rettigheter og FNs menneskerettighetserklæring. Disse hadde påvirket menneskets forestilling og endret livet for mennesker over hele verden. Det var ventet at Earth Charter også ville påvirke livet til verdens mennesker og at det ville danne en viktig del av et felles etisk grunnlag for det nye årtusen.

7 Veien videre
Målene og programmet for år 2000 – 2005 ble presentert. I denne perioden skal Earth Charter med dens innebygde etiske visjon bli spredd til private og offentlige organisasjoner (inkl. regjeringer) over hele verden. Satsningen deles inn i fire hovedområder:

A Utdannelse
Målet er å bringe Earth Charter inn i klasserommene og undervisnings-materiell for alle typer utdanning fra barneskolen til universiteter i trossamfunn, næringsliv og andre organisasjoner.
Til hjelp i dette arbeidet vil det bli lagt inn stoff (mye er allerede gjort) på Earth Charters hjemmesider.

B Regjeringer
Earth Charter kan brukes av regjeringer på flere måter:
– Som en verdiramme for å utarbeide planer for bærekraftig utvikling på alle nivåer.
– Som grunnlag for lovgivning og regler.
– For å få regjeringers støtte til FNs generalforsamling i 2002.

C Samfunn og arbeidsliv
Earth Charterkomiteer, internasjonalt og nasjonalt, vil invitere grupper og organisasjoner til å vurdere hvordan Earth Charter kan være relevant i deres aktiviteter og hvordan de kan implementere Earth Charters prinsipper. Earth Charter kan være:
– En oppfordring til handling og en retningslinje for måter å leve på som inspirerer til håp, forpliktelse, en følelse av verdensborgerskap og samarbeidsånd. Earth Charter skifter autoriteten fra de politiske ideologier som har dominert i det forrige århundre til en helhetlig visjon av etiske verdier.
– Earth Charter kan være et utgangspunkt for å lage verdigrunnlag og etiske retningslinjer.
– Earth Charter kan også være et hjelpemiddel på veien framover mot et rettferdig, bærekraftig og fredelig samfunn.
– Earth Charter er et bidrag til verdensomspennende søking etter en global etikk og et felles verdigrunnlag for verdens religioner.

D Kultur og fred
Earth Charter vil danne del av grunnlaget for å utvikle internasjonalt samarbeid for å fremme en fredskultur.

8 Prosessen er allerede startet
Dokumentasjonen som er utarbeidet og flere av innlederne påpekte at den videre prosess med virkeliggjøring av Earth Charter, allerede er startet. Mange skoler rundt om i verden har allerede begynt å arbeide ut fra Earth Charter. «The World Federation of Engineering organization» har utviklet etiske retningslinjer for bærekraftig utvikling, basert på Earth Charter. I USA og Norge er det utviklet hjelpemidler (lagt ut på internett) for arbeid med Earth Charter. «The International Council for local Environmental initiatives» arbeider for at regjeringer skal ta i bruk Earth Charter. Flere andre internasjonale organisasjoner innenfor menneskerettigheter, miljø og lov samarbeider nå med og/eller arbeider med å bruke Earth Charter på sine områder. Initiativ blir tatt for å legge Earth Charter til grunn for fredsprosesser flere steder i verden, bl.a. i Russland og i Sentral-Asia.

9 Norge og Earth Charterlanseringen
Norges ambassadør i Nederland, Jan Flatla, var til stede som observatør på den første del av møtet.
Leder av det norske nasjonale Earth Charterkomite, Leif-Runar Forsth, representerte Earth Charter Norge. Hans reiseopphold var betalt av Faggruppe for etikk og lederskap, NIF-Oslo avdeling. Bakgrunnen for hans deltakelse var en invitasjon av 3. mai 2000 undertegnet Maurice Strong og Mikael Gorbasjov. Etter at faggruppa for Etikk og lederskap hadde vedtatt å støtte deltakelsen, sa jeg ja til å la delta på lanseringsmøtet. Jeg fikk da forespørsel om å holde et innlegg på bakgrunn av hva som var gjort i Norge. Det ble opplyst at Norge i denne sammenheng ble oppfattet som «best practice» i Europa. Innlegget ble holdt i en sesjon med navnet «The Earth Charter in action». På programmet sto det også at det var innlegg fra den Dominikanske Republikk, USA, Armenia, Korea, Australia og Mauritius. Også en representant fra «World Federation of Engineering Organization» holdt innlegg. Så vidt jeg oppfattet holdt ikke representanter for Armenia, Korea og Australia innlegg i denne sesjonen. Derimot så deltok en representant fra Ubekistan. Representanter for Korea deltok på andre deler av møtet. Denne sesjonen ble avsluttet med at innlederne satt i et panel og svarte på spørsmål fra salen.
I løpet av samlingen snakket jeg med følgende representanter for Earth Charter sentralt: Miriam Viela, Maurice Strong og Steven Rockefeller. Miriam Viela mente at vi i Norge hadde gjort en stor og bra innsats. Hun mente at denne innsatsen var av stor betydning også for det internasjonale arbeidet og takket flere ganger for det vi hadde gjort. Hun fremhevet spesielt vår internett hjemmeside. Rockefeller kom bort til meg etter at jeg hadde holdt mitt innlegg, takket for dette og sa at han syntes det hadde vært meget bra. Han takket også for våre forslag til Earth Charter og våre bidrag i den internasjonale debatten på Internett. Han sa at han syntes dette hadde vært meget bra og interessant. Strong la spesielt vekt på at Norge kunne ha en meget viktig plass i det videre Earth Charterarbeidet. Han gjentok det han hadde sagt i det møtet jeg hadde med ham i fjor, at Norge hadde en høy internasjonal anseelse innenfor dette området, og at det Norge gjorde ble lagt merke til. Det var også med å sette en standard for hva som kunne bli gjort andre steder i verden. Alle tre uttrykte tro på det videre norske arbeidet for Earth Charter og betydningen av dette. De så fram til videre samarbeid.